Jeg bestemte meg for først å besøke kongeborgen, som ligger på Hradcany høyden på vestbredden av elven Moldau.
Den er et av byens fremste landemerker, der den troner på toppen av byens tak. Denne borgen har i all sin tid vært nøkkelen til makten her i landet, helt siden den ble grunnlagt i år 800 av prins Bonvoj den første.
Den er et praktfullt og imponerende slottsannlegg som blant annet rommer Tsjekkias største kirke og St. Vituskatedralen. Den er omgitt av fantastiske hager, fulle av blomster, men siden jeg drar om høsten, får jeg desverre ikke oppleve dette. Borgen har vært brukt som residens av Tsjekkiske konger og presidenter i tusenvis av år. I dag er kongehusets tid forbi, og da blir borgen brukt som bolig og kontor av den tsjekkiske presidenten.
Jeg besøkte St.Vituskatedralen der, i tillegg så jeg gikk jeg gjennom Gullgruvegaten, og den minnet noe fryktelig om kardemommeby altså.
Kirketårnet på St. Vituskatedralen hadde panoramautsikt, jeg så hele Praha:
Til tross for de 287 trappetrinnene opp og den svimlende følelsen siden trappene går rundt og rundt var det vert turen. Denne borgen er en stor turistattraksjon og det var ikke bare jeg som ville opp i tårnet, for å si det sånn, det var en del kø.
Så da gikk turen heller til det jødiske kvarteret. Det er en liten bydel hvor den jødiske ghettoen lå tidligere.Den jødiske ghettoen var det eneste stedet jødiske mennesker fikk lov til å oppholde seg fra år 1100-tallet til år 1781, har vært stor jøde forfølgelse og disiskriminering i Tsjekkia på grunn av kommunismen, og det var blant annet konsentrasjonsleire her under krigen. I perioden 1893-1913 ble det meste jevnet med jorda, men noe ble igjen og det er det det er rester etter i dag, blant annet,seks synagoger, det gamle rådhuset og kirkegården, dette er i dag del av det jødiske museet. Selvom, det var mye som orde inntrykk på meg her inne, var det de utstillinen av barnetegninger fra nazistenes konsentrasjonsleirer som gjorde størst inntrykk.
Her finner vi tegninger fra barna som levde i konsentrasjonsleiren Theresienstadt, dette var en mildere konsentrasjonsleir, enn de andre rundt om, men den var selvfølgelig ikke snill. Kampen om suppebollene og de lange matkøene er motiv som går igjen, men man ser også mye motiv fra barnas innerste tanker. Å få lov til å tegne var et høydepunkt for barna og det kan man også se i tegningene. Disse satte dype spor, og gjorde mitt hat mot nazistene enda sterke. De virket så hjelpeløse og uvitende og hadde ingenting vondt i seg, de skjønte ikke hva som sjedde og godt var det. Men tegningene uttrykte også en form for håp. Jeg virkelig elsket disse tegningene. En annen ting som gjorde inntrykk var kirkegården fra ghettotiden. Folk ble gravlagt utrolig tett og de ble nærmest stablet oppå hverandre. Mer fikk ikke jødene fordi de var "mindre vert". I dag står 12000 gravsteiner tett i tett på dette stedet.
Her valgte jeg også å spise ved en resteurant som het Shalom her bestilte jeg en typisk tsjekkisk rett potetpannekake eller bramborak som man kalte det der, den var veldig mettende, og smakte og lignet på lompe, jeg spiste det sammen med kjøtt, noe som er veldig vanlig.
Jeg brukte så lang tid på kongeborgen og jødekvartalet, at det var mørkt på veien hjem. Da gikk jeg hjemover via karlsbroen
Broen er bygd over elven Moldau, som skiller byen. Den er vakker, og utsmykket og i enden finner vi noen skulpturer, det sies at det er eggeskall støpt inn i broen for å holde den stødigere. Dette er kanskje den største turistattraksjonen i Praha. Det står en del musikere på broen om dagen, men siden jeg var der om kvelden sto det bare to trubadurer og sang og spilte gitar. Hele Praha er fyllt med utsmykking fra barokken og renessansen.
Det var mitt besøk i Praha, det er den siste byen så i morgen tidlig reiser jeg hjem, denne turen har vært fantastisk, og den må gjentas!
-Anna
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar