En ting har jeg lagt merke til med folkene her, i forhold til italienerne er disse ikke smiler fullt så mye. De er veldig rett fram og direkte. I Italia har menneskene ofte slike høflige utenpåklistra smil, men når du får et smil av en russer, vet du at det er ekte. De mener selv det er litt falskt å smile bare for å smile og de mener alltid noe med det.
En annen ting det ikke er umulig å legge merke til er de gigantiske klasseforskjellene, du ser først de store palassene til de rikeste og deretter ser du en nedrusta høyblokk, med sikkert tre generasjoner i hver leilighet. Meningen med kommunismen var et klasseløst samfunn, men det kan også virke mot sin hensikt. At makten blir samlet hos få personer og siden de eier alt av bransjer og bestemmer over befolkningen, da blir det veldig fort diktatorstyre. I dag er kommunismen over her, men du ser at dette fortsatt henger igjen. Det finnes fortsatt i åde Kina og Kuba, og man ser jo hvor ille menneskene har det der. I Russland er det liksom et fåtels rike og da veldig rike, og de fattige, som har penger til at det akkurat går rundt, men Russland er i stadig utvikling, og det er på vei til å bli et bedre og bedre land, utviklinga går fort.
Russland har ingen form for trygd, og for å få lov til å flytte dit må man først skaffe seg arbeid, og dessuten er boplassene veldig dyre, derfor blir det til at russiske ofte drar til utlandet for å tigge og da spesielt Litauen latvia og estland,men også Norge. For tigger du i Russland får du ikke penger med mindre du er en verdig trengende som de kaller pensjonistene og de uføre.
En ting jeg la merke til var at menneskene her er så ærlige, det er den mest ærlige kulturen jeg har vært i , og de setter ærlighet i et høyt fokus. Jeg kunne for eksempel gå på bussen bakerst og gi billettpengene til personen foran meg, som sender den videre framover helt til den kommer til konduktøren, og billetten kommer tilbake på samme måte, dette hade verken gått i Italia eller Tsjekkia, der hadde nok noen tatt dem underveis, men det er ekstremt tankevekkende i forhold til at Russland sies å være verdens mest korrupte land. Jeg opplevde og å glemme igjen lommeboka mi på en restaurant, og da jeg kom tilbake dagen etter lå den i resepsjonen, med akkurat like mye penger.
Jeg skjønner også at til tross for fattigdommen, er de veldig stolte, og lever fattige med verdighet.
Nasjonallismen er sterk her i landet, Tsjekkia ser for eksempel på Stalin som en grusom , grusom mann, mens her er de faktisk stolte over både ham og Lenin.
De ser på 2. verdenskrig som fedrelandskrigen fordi så og si alle i Russland har mistet noen av sine forfedre her, og det har blitt en tradisjon at nygifte par legger blomster på gravene til en av de falne, de ser ikke på krigen sånn vi gjør, som en historie om rasismens grusomheter men som en historie om egen sorg og egne lidelser.
Nå reiser jeg videre til Tsjekkia, men Russland har satt sine spor i meg!
-Anna
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar