Nå, dagen i dag:
Jeg hadde en avtale med tre andre veninner av meg, som var på jentetur til Praha om å leie en guide til å vise oss steder knyttet opp til kommunismens tjekkia eller, som de kaller det her, det mørke tsjekkia.
Vi møtte guiden på Gammlebyens torv. Han var en eldre mann, med et gigantisk smil, han hilste og det ble litt småsnakk, før vi begynte. Og da ble smilet erstattet av følelser og engasjement, og noe som minner om hat, jeg skjønte fort at dette var noe han hadde opplevd selv og det var sterke føllelser inne i bildet.
Det hele begynte i 1948 med at den daværende valgte presidenten Benes, ble tvunget til å utnevne Kommunistlederen Gottwald til ny statsminister for en ren kommunismeregjering. Guiden vår Vaclav fortalte oss om da han og mange andre tjekkoslovakere sto der på gamlebyens torv og Gottwald kom ut på balkongen til rokokkobygningen, og proklamerte "en ny vei til en bedre morgendag" Vaclac fortalte at Stalin sto rett bak og smilte. Han husket fortsatt følelsen av frykt for det faktum at landet var okkupert og at Stalin var overhodet. For Stalin, han var grusom.
Vaclav i likhet med resten av det tsjekkiske folk, forteller om disse kommunistene som kriminelle. Han fortalte hvordan landet ble endret fra et forholdvis fredelig land, til et land med konsentrasjonsleire og fengsler. Med piggtråd og mine felt, angiveri og hemmelig politi. Selv barna ble tatt ut i samtaler på skole og i barnehagen, der de anga familien sin uten selv og vite hva som skjedde. Det var overvåkingskameraer overalt, og ble noen tatt for så mye som å snakke med en venn om hvor stygge klær Lenin brukte, kunne dette få fatale konsekvenser. Jeg var rystet over det jeg nettopp hadde hørt, i det vi fortsatte videre mot et sted like ved nasjonalteateret som guiden gjerne ville vise oss. På veien gikk vi forbi en forretning som solgte suvenier og krystaller, den het Cajka og var russiskeid. "Ingen går inn der" fortalte guiden oss bryskt, bare intetannende turister, russere er nemlig hatet her i Tsjekkia i dag, personlig syntes jeg dette er litt drøyt, selvvom en mann gjorde landet dem til et mareritt å bo i for 60 år siden, betyr ikke det at et helt land med over 139 millioner mennesker ønsker å gjøre det samme.
Vi kom etterhvert frem til dette stedet Vaclav ville vise oss, det var en gate med navnet Narodni, hvor det sto et lite bronsjerelief med datoen 17. november 1989 på. Vi blir fortalt at inn hit ble en gruppe demonstrerende studenter drevet og slått helseløse av politiet, så bronsjereliefet var altså et minnesmerke.Det som skjedde her ble til og med vist på tv,og det vagte voldsomt hystereri, dagen etter møtte 800 000 demonstranter opp, i parken der det en gang sto en statue av Stalin.
I det Omviseren sier dette har han et smil rundt munnen, og sier: "Og med dette var kommunismen slutt i vårt land."
Jeg er veldig nysgjerrig av meg og jeg spurte guiden hvorfor den statuen ikke sto der lenger.
Det ble satt opp en statue i Latna park på høyden over Moldau av denne Stalin her i 1955, den var hele 30 meter høy, og skulle symbolisere hans makt. I 1962 var Stalin så sterkt hatet at de rett og slett sprengte vekk hele statuen, dette var starten på å utrydde kommunismen fra Russland.
Omviseren tok oss med videre mot vårt endelige stoppested kommunistmuseet, han stoppet og pekte på en stor politistasjon underveis. Han fortalte at det var denne de brukte til å avhøre de politiske fangene, og i den gata var det aldri noen som beveget seg frivillig i det mrke Tsjekkia.
Vi endte opp på kommunistmuseet, damen i resepsjonen fortalte oss at de var laget for å minne menneskene om hva kommunismen førte til nemlig Massemord, undertrykkelser, forfølgelser, slaveleirer, statlig terror.
Museet inneholdt bilder og fakta om alt som skjedde. Jeg la merke til en plakat med påskriften Alltid sammen med Sovjet, og et bilde av en smilende Stalin. Under sto det kort og godt at han faktisk utryddet flere mennesker enn Hitler. I løpet av dagen har det gått mer og mer inn over meg hvor grusom denne mannen faktisk er. Og Russland er faktisk stolte over ham.
Etter vårt besøk på kommunismemuseet, sa vi hadet til guiden, og gikk avsted til en resteurant for å spiste litt ordentlig tjekkisk mat.Jeg fikk anbefalt noe de kalte vepro-knedlo-zelo
Det er bestående av svinekjøtt, dumplings og sauerkraut, det smakte helt passe syntes jeg, det var litt for fet mat.Så det er ikke akkurat passende i en slankediett, det inneholder mye fett, som annen tsjekkisk mat.
Til dessert spiste jeg dette:
Det kalles Vdolek og er en tjekkisk dessert bestående av en type gjærbakst, plommesyltetøy og krem. Jeg elsket dette her, anbefales på det sterkeste
I morgen får dere en oppsumering fra reisen min:)
-Anna
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar