Menneskene her vil jeg beskrive som hoflige sympatiske og rolige, på grensen til litt kjedlige. Det er et land preget av mye kunst, og de har flere store palasser og stedene er veldig utsmykket.
Dette ble et veldig kort innlegg, men jeg har bare vært her to dager og det er ganske lite til å få inntrykk av et helt land. Så dette er det jeg la mest merke til. I Praha satser de på turistnæringen, det er et veldig populært land, og attraktivt for oss normenn på helgeturer. Dette her er bare i sentrum, jeg greide den første dagen og sette meg på feil trikk, den gikk ut av byen istedenfor inn, og her var ikke turistnæringen i fokus, og det var ikke så utsmykket mer, det var mer sånn vi ser på som en ordinær kjedlig by.
Dette er mitt siste innlegg på denne bloggen, det har som sagt i tidligere innlegg vært en helt fantastisk reise, gjennom fire spennende land. Anbefales!
-Anna
torsdag 11. november 2010
Siste dag i Praha
Dagen i dag er min siste dag i Praha, til morgningen hadde jeg ingen planer for dagen, så dette er hva jeg gjorde ut av den:
Jeg bestemte meg for først å besøke kongeborgen, som ligger på Hradcany høyden på vestbredden av elven Moldau.
Den er et av byens fremste landemerker, der den troner på toppen av byens tak. Denne borgen har i all sin tid vært nøkkelen til makten her i landet, helt siden den ble grunnlagt i år 800 av prins Bonvoj den første.
Den er et praktfullt og imponerende slottsannlegg som blant annet rommer Tsjekkias største kirke og St. Vituskatedralen. Den er omgitt av fantastiske hager, fulle av blomster, men siden jeg drar om høsten, får jeg desverre ikke oppleve dette. Borgen har vært brukt som residens av Tsjekkiske konger og presidenter i tusenvis av år. I dag er kongehusets tid forbi, og da blir borgen brukt som bolig og kontor av den tsjekkiske presidenten.
Jeg besøkte St.Vituskatedralen der, i tillegg så jeg gikk jeg gjennom Gullgruvegaten, og den minnet noe fryktelig om kardemommeby altså.
Kirketårnet på St. Vituskatedralen hadde panoramautsikt, jeg så hele Praha:
Jeg bestemte meg for først å besøke kongeborgen, som ligger på Hradcany høyden på vestbredden av elven Moldau.
Den er et av byens fremste landemerker, der den troner på toppen av byens tak. Denne borgen har i all sin tid vært nøkkelen til makten her i landet, helt siden den ble grunnlagt i år 800 av prins Bonvoj den første.
Den er et praktfullt og imponerende slottsannlegg som blant annet rommer Tsjekkias største kirke og St. Vituskatedralen. Den er omgitt av fantastiske hager, fulle av blomster, men siden jeg drar om høsten, får jeg desverre ikke oppleve dette. Borgen har vært brukt som residens av Tsjekkiske konger og presidenter i tusenvis av år. I dag er kongehusets tid forbi, og da blir borgen brukt som bolig og kontor av den tsjekkiske presidenten.
Jeg besøkte St.Vituskatedralen der, i tillegg så jeg gikk jeg gjennom Gullgruvegaten, og den minnet noe fryktelig om kardemommeby altså.
Kirketårnet på St. Vituskatedralen hadde panoramautsikt, jeg så hele Praha:
Til tross for de 287 trappetrinnene opp og den svimlende følelsen siden trappene går rundt og rundt var det vert turen. Denne borgen er en stor turistattraksjon og det var ikke bare jeg som ville opp i tårnet, for å si det sånn, det var en del kø.
Så da gikk turen heller til det jødiske kvarteret. Det er en liten bydel hvor den jødiske ghettoen lå tidligere.Den jødiske ghettoen var det eneste stedet jødiske mennesker fikk lov til å oppholde seg fra år 1100-tallet til år 1781, har vært stor jøde forfølgelse og disiskriminering i Tsjekkia på grunn av kommunismen, og det var blant annet konsentrasjonsleire her under krigen. I perioden 1893-1913 ble det meste jevnet med jorda, men noe ble igjen og det er det det er rester etter i dag, blant annet,seks synagoger, det gamle rådhuset og kirkegården, dette er i dag del av det jødiske museet. Selvom, det var mye som orde inntrykk på meg her inne, var det de utstillinen av barnetegninger fra nazistenes konsentrasjonsleirer som gjorde størst inntrykk.
Her finner vi tegninger fra barna som levde i konsentrasjonsleiren Theresienstadt, dette var en mildere konsentrasjonsleir, enn de andre rundt om, men den var selvfølgelig ikke snill. Kampen om suppebollene og de lange matkøene er motiv som går igjen, men man ser også mye motiv fra barnas innerste tanker. Å få lov til å tegne var et høydepunkt for barna og det kan man også se i tegningene. Disse satte dype spor, og gjorde mitt hat mot nazistene enda sterke. De virket så hjelpeløse og uvitende og hadde ingenting vondt i seg, de skjønte ikke hva som sjedde og godt var det. Men tegningene uttrykte også en form for håp. Jeg virkelig elsket disse tegningene. En annen ting som gjorde inntrykk var kirkegården fra ghettotiden. Folk ble gravlagt utrolig tett og de ble nærmest stablet oppå hverandre. Mer fikk ikke jødene fordi de var "mindre vert". I dag står 12000 gravsteiner tett i tett på dette stedet.
Her valgte jeg også å spise ved en resteurant som het Shalom her bestilte jeg en typisk tsjekkisk rett potetpannekake eller bramborak som man kalte det der, den var veldig mettende, og smakte og lignet på lompe, jeg spiste det sammen med kjøtt, noe som er veldig vanlig.
Jeg brukte så lang tid på kongeborgen og jødekvartalet, at det var mørkt på veien hjem. Da gikk jeg hjemover via karlsbroen
Broen er bygd over elven Moldau, som skiller byen. Den er vakker, og utsmykket og i enden finner vi noen skulpturer, det sies at det er eggeskall støpt inn i broen for å holde den stødigere. Dette er kanskje den største turistattraksjonen i Praha. Det står en del musikere på broen om dagen, men siden jeg var der om kvelden sto det bare to trubadurer og sang og spilte gitar. Hele Praha er fyllt med utsmykking fra barokken og renessansen.
Det var mitt besøk i Praha, det er den siste byen så i morgen tidlig reiser jeg hjem, denne turen har vært fantastisk, og den må gjentas!
-Anna
Praha fra guidens synspunkt
Dette er min nest siste dag i Praha! Det har gått så fort.
Nå, dagen i dag:
Jeg hadde en avtale med tre andre veninner av meg, som var på jentetur til Praha om å leie en guide til å vise oss steder knyttet opp til kommunismens tjekkia eller, som de kaller det her, det mørke tsjekkia.
Vi møtte guiden på Gammlebyens torv. Han var en eldre mann, med et gigantisk smil, han hilste og det ble litt småsnakk, før vi begynte. Og da ble smilet erstattet av følelser og engasjement, og noe som minner om hat, jeg skjønte fort at dette var noe han hadde opplevd selv og det var sterke føllelser inne i bildet.
Det hele begynte i 1948 med at den daværende valgte presidenten Benes, ble tvunget til å utnevne Kommunistlederen Gottwald til ny statsminister for en ren kommunismeregjering. Guiden vår Vaclav fortalte oss om da han og mange andre tjekkoslovakere sto der på gamlebyens torv og Gottwald kom ut på balkongen til rokokkobygningen, og proklamerte "en ny vei til en bedre morgendag" Vaclac fortalte at Stalin sto rett bak og smilte. Han husket fortsatt følelsen av frykt for det faktum at landet var okkupert og at Stalin var overhodet. For Stalin, han var grusom.
Vaclav i likhet med resten av det tsjekkiske folk, forteller om disse kommunistene som kriminelle. Han fortalte hvordan landet ble endret fra et forholdvis fredelig land, til et land med konsentrasjonsleire og fengsler. Med piggtråd og mine felt, angiveri og hemmelig politi. Selv barna ble tatt ut i samtaler på skole og i barnehagen, der de anga familien sin uten selv og vite hva som skjedde. Det var overvåkingskameraer overalt, og ble noen tatt for så mye som å snakke med en venn om hvor stygge klær Lenin brukte, kunne dette få fatale konsekvenser. Jeg var rystet over det jeg nettopp hadde hørt, i det vi fortsatte videre mot et sted like ved nasjonalteateret som guiden gjerne ville vise oss. På veien gikk vi forbi en forretning som solgte suvenier og krystaller, den het Cajka og var russiskeid. "Ingen går inn der" fortalte guiden oss bryskt, bare intetannende turister, russere er nemlig hatet her i Tsjekkia i dag, personlig syntes jeg dette er litt drøyt, selvvom en mann gjorde landet dem til et mareritt å bo i for 60 år siden, betyr ikke det at et helt land med over 139 millioner mennesker ønsker å gjøre det samme.
Vi kom etterhvert frem til dette stedet Vaclav ville vise oss, det var en gate med navnet Narodni, hvor det sto et lite bronsjerelief med datoen 17. november 1989 på. Vi blir fortalt at inn hit ble en gruppe demonstrerende studenter drevet og slått helseløse av politiet, så bronsjereliefet var altså et minnesmerke.Det som skjedde her ble til og med vist på tv,og det vagte voldsomt hystereri, dagen etter møtte 800 000 demonstranter opp, i parken der det en gang sto en statue av Stalin.
I det Omviseren sier dette har han et smil rundt munnen, og sier: "Og med dette var kommunismen slutt i vårt land."
Jeg er veldig nysgjerrig av meg og jeg spurte guiden hvorfor den statuen ikke sto der lenger.
Det ble satt opp en statue i Latna park på høyden over Moldau av denne Stalin her i 1955, den var hele 30 meter høy, og skulle symbolisere hans makt. I 1962 var Stalin så sterkt hatet at de rett og slett sprengte vekk hele statuen, dette var starten på å utrydde kommunismen fra Russland.
Omviseren tok oss med videre mot vårt endelige stoppested kommunistmuseet, han stoppet og pekte på en stor politistasjon underveis. Han fortalte at det var denne de brukte til å avhøre de politiske fangene, og i den gata var det aldri noen som beveget seg frivillig i det mrke Tsjekkia.
Vi endte opp på kommunistmuseet, damen i resepsjonen fortalte oss at de var laget for å minne menneskene om hva kommunismen førte til nemlig Massemord, undertrykkelser, forfølgelser, slaveleirer, statlig terror.
Museet inneholdt bilder og fakta om alt som skjedde. Jeg la merke til en plakat med påskriften Alltid sammen med Sovjet, og et bilde av en smilende Stalin. Under sto det kort og godt at han faktisk utryddet flere mennesker enn Hitler. I løpet av dagen har det gått mer og mer inn over meg hvor grusom denne mannen faktisk er. Og Russland er faktisk stolte over ham.
Etter vårt besøk på kommunismemuseet, sa vi hadet til guiden, og gikk avsted til en resteurant for å spiste litt ordentlig tjekkisk mat.Jeg fikk anbefalt noe de kalte vepro-knedlo-zelo
Nå, dagen i dag:
Jeg hadde en avtale med tre andre veninner av meg, som var på jentetur til Praha om å leie en guide til å vise oss steder knyttet opp til kommunismens tjekkia eller, som de kaller det her, det mørke tsjekkia.
Vi møtte guiden på Gammlebyens torv. Han var en eldre mann, med et gigantisk smil, han hilste og det ble litt småsnakk, før vi begynte. Og da ble smilet erstattet av følelser og engasjement, og noe som minner om hat, jeg skjønte fort at dette var noe han hadde opplevd selv og det var sterke føllelser inne i bildet.
Det hele begynte i 1948 med at den daværende valgte presidenten Benes, ble tvunget til å utnevne Kommunistlederen Gottwald til ny statsminister for en ren kommunismeregjering. Guiden vår Vaclav fortalte oss om da han og mange andre tjekkoslovakere sto der på gamlebyens torv og Gottwald kom ut på balkongen til rokokkobygningen, og proklamerte "en ny vei til en bedre morgendag" Vaclac fortalte at Stalin sto rett bak og smilte. Han husket fortsatt følelsen av frykt for det faktum at landet var okkupert og at Stalin var overhodet. For Stalin, han var grusom.
Vaclav i likhet med resten av det tsjekkiske folk, forteller om disse kommunistene som kriminelle. Han fortalte hvordan landet ble endret fra et forholdvis fredelig land, til et land med konsentrasjonsleire og fengsler. Med piggtråd og mine felt, angiveri og hemmelig politi. Selv barna ble tatt ut i samtaler på skole og i barnehagen, der de anga familien sin uten selv og vite hva som skjedde. Det var overvåkingskameraer overalt, og ble noen tatt for så mye som å snakke med en venn om hvor stygge klær Lenin brukte, kunne dette få fatale konsekvenser. Jeg var rystet over det jeg nettopp hadde hørt, i det vi fortsatte videre mot et sted like ved nasjonalteateret som guiden gjerne ville vise oss. På veien gikk vi forbi en forretning som solgte suvenier og krystaller, den het Cajka og var russiskeid. "Ingen går inn der" fortalte guiden oss bryskt, bare intetannende turister, russere er nemlig hatet her i Tsjekkia i dag, personlig syntes jeg dette er litt drøyt, selvvom en mann gjorde landet dem til et mareritt å bo i for 60 år siden, betyr ikke det at et helt land med over 139 millioner mennesker ønsker å gjøre det samme.
Vi kom etterhvert frem til dette stedet Vaclav ville vise oss, det var en gate med navnet Narodni, hvor det sto et lite bronsjerelief med datoen 17. november 1989 på. Vi blir fortalt at inn hit ble en gruppe demonstrerende studenter drevet og slått helseløse av politiet, så bronsjereliefet var altså et minnesmerke.Det som skjedde her ble til og med vist på tv,og det vagte voldsomt hystereri, dagen etter møtte 800 000 demonstranter opp, i parken der det en gang sto en statue av Stalin.
I det Omviseren sier dette har han et smil rundt munnen, og sier: "Og med dette var kommunismen slutt i vårt land."
Jeg er veldig nysgjerrig av meg og jeg spurte guiden hvorfor den statuen ikke sto der lenger.
Det ble satt opp en statue i Latna park på høyden over Moldau av denne Stalin her i 1955, den var hele 30 meter høy, og skulle symbolisere hans makt. I 1962 var Stalin så sterkt hatet at de rett og slett sprengte vekk hele statuen, dette var starten på å utrydde kommunismen fra Russland.
Omviseren tok oss med videre mot vårt endelige stoppested kommunistmuseet, han stoppet og pekte på en stor politistasjon underveis. Han fortalte at det var denne de brukte til å avhøre de politiske fangene, og i den gata var det aldri noen som beveget seg frivillig i det mrke Tsjekkia.
Vi endte opp på kommunistmuseet, damen i resepsjonen fortalte oss at de var laget for å minne menneskene om hva kommunismen førte til nemlig Massemord, undertrykkelser, forfølgelser, slaveleirer, statlig terror.
Museet inneholdt bilder og fakta om alt som skjedde. Jeg la merke til en plakat med påskriften Alltid sammen med Sovjet, og et bilde av en smilende Stalin. Under sto det kort og godt at han faktisk utryddet flere mennesker enn Hitler. I løpet av dagen har det gått mer og mer inn over meg hvor grusom denne mannen faktisk er. Og Russland er faktisk stolte over ham.
Etter vårt besøk på kommunismemuseet, sa vi hadet til guiden, og gikk avsted til en resteurant for å spiste litt ordentlig tjekkisk mat.Jeg fikk anbefalt noe de kalte vepro-knedlo-zelo
Det er bestående av svinekjøtt, dumplings og sauerkraut, det smakte helt passe syntes jeg, det var litt for fet mat.Så det er ikke akkurat passende i en slankediett, det inneholder mye fett, som annen tsjekkisk mat.
Til dessert spiste jeg dette:
Det kalles Vdolek og er en tjekkisk dessert bestående av en type gjærbakst, plommesyltetøy og krem. Jeg elsket dette her, anbefales på det sterkeste
I morgen får dere en oppsumering fra reisen min:)
-Anna
Inntrykk og oppsummering av Russland
En ting har jeg lagt merke til med folkene her, i forhold til italienerne er disse ikke smiler fullt så mye. De er veldig rett fram og direkte. I Italia har menneskene ofte slike høflige utenpåklistra smil, men når du får et smil av en russer, vet du at det er ekte. De mener selv det er litt falskt å smile bare for å smile og de mener alltid noe med det.
En annen ting det ikke er umulig å legge merke til er de gigantiske klasseforskjellene, du ser først de store palassene til de rikeste og deretter ser du en nedrusta høyblokk, med sikkert tre generasjoner i hver leilighet. Meningen med kommunismen var et klasseløst samfunn, men det kan også virke mot sin hensikt. At makten blir samlet hos få personer og siden de eier alt av bransjer og bestemmer over befolkningen, da blir det veldig fort diktatorstyre. I dag er kommunismen over her, men du ser at dette fortsatt henger igjen. Det finnes fortsatt i åde Kina og Kuba, og man ser jo hvor ille menneskene har det der. I Russland er det liksom et fåtels rike og da veldig rike, og de fattige, som har penger til at det akkurat går rundt, men Russland er i stadig utvikling, og det er på vei til å bli et bedre og bedre land, utviklinga går fort.
Russland har ingen form for trygd, og for å få lov til å flytte dit må man først skaffe seg arbeid, og dessuten er boplassene veldig dyre, derfor blir det til at russiske ofte drar til utlandet for å tigge og da spesielt Litauen latvia og estland,men også Norge. For tigger du i Russland får du ikke penger med mindre du er en verdig trengende som de kaller pensjonistene og de uføre.
En ting jeg la merke til var at menneskene her er så ærlige, det er den mest ærlige kulturen jeg har vært i , og de setter ærlighet i et høyt fokus. Jeg kunne for eksempel gå på bussen bakerst og gi billettpengene til personen foran meg, som sender den videre framover helt til den kommer til konduktøren, og billetten kommer tilbake på samme måte, dette hade verken gått i Italia eller Tsjekkia, der hadde nok noen tatt dem underveis, men det er ekstremt tankevekkende i forhold til at Russland sies å være verdens mest korrupte land. Jeg opplevde og å glemme igjen lommeboka mi på en restaurant, og da jeg kom tilbake dagen etter lå den i resepsjonen, med akkurat like mye penger.
Jeg skjønner også at til tross for fattigdommen, er de veldig stolte, og lever fattige med verdighet.
Nasjonallismen er sterk her i landet, Tsjekkia ser for eksempel på Stalin som en grusom , grusom mann, mens her er de faktisk stolte over både ham og Lenin.
De ser på 2. verdenskrig som fedrelandskrigen fordi så og si alle i Russland har mistet noen av sine forfedre her, og det har blitt en tradisjon at nygifte par legger blomster på gravene til en av de falne, de ser ikke på krigen sånn vi gjør, som en historie om rasismens grusomheter men som en historie om egen sorg og egne lidelser.
Nå reiser jeg videre til Tsjekkia, men Russland har satt sine spor i meg!
-Anna
En annen ting det ikke er umulig å legge merke til er de gigantiske klasseforskjellene, du ser først de store palassene til de rikeste og deretter ser du en nedrusta høyblokk, med sikkert tre generasjoner i hver leilighet. Meningen med kommunismen var et klasseløst samfunn, men det kan også virke mot sin hensikt. At makten blir samlet hos få personer og siden de eier alt av bransjer og bestemmer over befolkningen, da blir det veldig fort diktatorstyre. I dag er kommunismen over her, men du ser at dette fortsatt henger igjen. Det finnes fortsatt i åde Kina og Kuba, og man ser jo hvor ille menneskene har det der. I Russland er det liksom et fåtels rike og da veldig rike, og de fattige, som har penger til at det akkurat går rundt, men Russland er i stadig utvikling, og det er på vei til å bli et bedre og bedre land, utviklinga går fort.
Russland har ingen form for trygd, og for å få lov til å flytte dit må man først skaffe seg arbeid, og dessuten er boplassene veldig dyre, derfor blir det til at russiske ofte drar til utlandet for å tigge og da spesielt Litauen latvia og estland,men også Norge. For tigger du i Russland får du ikke penger med mindre du er en verdig trengende som de kaller pensjonistene og de uføre.
En ting jeg la merke til var at menneskene her er så ærlige, det er den mest ærlige kulturen jeg har vært i , og de setter ærlighet i et høyt fokus. Jeg kunne for eksempel gå på bussen bakerst og gi billettpengene til personen foran meg, som sender den videre framover helt til den kommer til konduktøren, og billetten kommer tilbake på samme måte, dette hade verken gått i Italia eller Tsjekkia, der hadde nok noen tatt dem underveis, men det er ekstremt tankevekkende i forhold til at Russland sies å være verdens mest korrupte land. Jeg opplevde og å glemme igjen lommeboka mi på en restaurant, og da jeg kom tilbake dagen etter lå den i resepsjonen, med akkurat like mye penger.
Jeg skjønner også at til tross for fattigdommen, er de veldig stolte, og lever fattige med verdighet.
Nasjonallismen er sterk her i landet, Tsjekkia ser for eksempel på Stalin som en grusom , grusom mann, mens her er de faktisk stolte over både ham og Lenin.
De ser på 2. verdenskrig som fedrelandskrigen fordi så og si alle i Russland har mistet noen av sine forfedre her, og det har blitt en tradisjon at nygifte par legger blomster på gravene til en av de falne, de ser ikke på krigen sånn vi gjør, som en historie om rasismens grusomheter men som en historie om egen sorg og egne lidelser.
Nå reiser jeg videre til Tsjekkia, men Russland har satt sine spor i meg!
-Anna
Et lik, Russlands kanskje største turistattraksjon
Den første dagen i Russland er nå overstått, og i dag har jeg blant annet besøkt Leninmausouleet, der har jeg sett Lenin, for han ble nemlig ikke begravd da han døde, han ligger istedetfor balsamert, og tar seg ut for turistene:
Det er lang kø for å komme inn, men siden jeg kommer nå på høsten slipper jeg de aller største køene. Det er strengt bevoktet og når man er kommet inn og går forbi liket får man ikke lov til å stoppe man må bare fortsette å gå, dette er vel for å minske køene mest mulig, og for at vaktene skal ha størst mulig kontroll. Det er heller ikke lov til å ta film eller bilder av han, og man kan risikere bøter hvis man gjør det, men siden jeg allikevel ikke har med meg noe kamera, gjør det i grunn ingenting.
Jeg følte at rommet hadde sin helt egne aroma og du kunne føle på kroppen at en av Russlands aller største menn lå der død. Jeg så flere som rynket på nesen , og jeg kan jo selvfølgelig skjønne at det er litt ekkelt at det ligger en død mann der, men jeg syntes det bare var facinerende.
Jeg har aldri sett noe sånt før, og siden han er en av dem som Russland er mest stolte av og han som har gjort mest for at Russland er som det er, var det ekstra spennende.
Det var fantastisk og være så nær ham. Jeg er ikke veldig glad i såkalte kjendiser, som bare synger eller spiller teater. Så det hadde ikke vært så stort hvis det var Elvis som lå der, men Lenin er jo et forbilde, og har greid det mange ønsker i løpet av livet, nemlig gjøre en forskjell, så dette her var stort.
Likevel til tross for min facinasjon, syntes jeg han bør begraves. Hensikten med å ha han liggende her, er å markere brudd med det Russland var før revolusjonen, men Russland har flere statuer av ham og i tillegg har de flere andre minnesmerker, så det blir ikke akkurat glemt. De kan for eksempel velge å gravlegge ham der han er nå på den røde plass. Jeg syntes at han fortjener hvile, og ordentlig hvile, og ikke ligge der i år etter år, med turisters interesserte blikk på seg. Det er debatt om dette i Russland og.
Selve mausoleet ligger rett ved siden av Kremls røde murer.
Vi blogges:-)
Et lite stykke russisk historie
Den russiske revolusjonen.
I russland hadde tsarfamilien makten, den gikk i arv fra sønn til sønn, og dette systemet hadde det vært i mange år allerede i Russland.
Tsaren prøvde å styre eneveldig, fordi han mente at han hadde fått makten sin fra gud. Alle som kunne tenkes å true hans maktposisjon ble strengt straffet. Derfor ble undertrykkingen mot folket hard. De trengte mer jord, helsestell og de trengte utdanning, for de færreste kunne lese og skrive og det russiske folk besto for det meste av fattige bønder. Ettersom årene gikk vokste misnøyen med Tsaren i Russland.
I 1904 tapte Russland en krig mot Japan, om noen landområder i nordøst-asia, og dette førte til stor matmangel over hele Russland og i 1905 brøt det endelig ut opprør. For å berge makten sin gikk Tsaren med på å dele makten sin, med et folkevalgt parlament, som ble kalt dimaen, men da det roet seg igjen tok han tilbake makten sin. Dette gjorde at russerne sluttet helt med å stole på tsaren.
Første verdenskrig gjorde ikke saker bedre, den gikk ekstremt dårlig for russland. Over to millioner soldater ble drept i tillegg var den øverste hærlederen korrupt, og udugelig. Soldatene hadde dårlige uniformer og fikk lite mat, våpner var også en mangelvare, så flere soldater nektet rett og slett å krige, istedet dro de hjem.
Nå var hatet mot tsaren gigantisk, og det brøt ut store demonstrasjoner, det førte til at hele tsaren falt sammen, og ble tvunget til å trekke seg fra makten. Det ble dannet en ny regjering som riktig nok skulle være demokratisk, enda dette partiet var det eneste partiet å stemme på.
Etter at disse hadde hatt makten i kun en liten stund kom Lenin. Han var leder for det russiske kommunist partiet, bolsjevikene kalte de seg. Disse ville ha makt og ideealet var "brød, fred og jord" og "all makt til sovjetene". Da det brøt ut borgerkrig mellom Boljesvikene og det gamle partiet, var det Bolsjevikene som vant, fordi de sto samlet mens det andre partiet var splittet.
Bolsjevikene brydde seg ikke om at de ikke hadde det store flertallet, og de tok makten med et kupp. Partiet var blant annet bygget på de sosialistiske tankene til karl marx. Russland ble etter maktskiftet et kommunistisk land. Kommnistisk vil si at alle produksjonsmidler er felleseid, med staten som overhode sånn at inntektene blir mer likt fordelt i form av lønn, og målet med det er et mer klasseløst samfunn. Dette gjorde situasjonen bedre, men det var fortsatt diktatur. Russland tvang andre land til å bli med i Sovjet, blant annet Tsjekkia, der det i dag er et voldsomt russisk hat.
Lenin arbeidet lenge tett med en mann som het Stalin, men Lenin mislikte Stalin mer og mer, han mente at Stalin var for grov, og ikke burde ha en slik maktposisjon. Lenin skulle sparke Stalin, men dette fikk han aldri gjort fordi han døde kort tid etter sine uttalelser. Så Stalin fortsatte. Han ville ha makt og begynte å stille motstanderne sine opp mot hverandre slik at han til slutt satt igjen med all makt alene.
Han gjorde endringer, han startet med å tvinge bøndene inn i kollektivbruk, fordi han mente at privateide jorder brøt med kapitalismens idealer om et klasseløstsamfunn, dette førte til at tusenvis av bønder mistet bostedene og tvunget til å flytte, da ble det også hungersnød. Han industrialiserte og modenistrerte i tillegg Sovjet. Han satte også igang "moskva prosessen", en grusom prosess hvor hans egne og Lenins gamle venner ble arrestert og henrettet.
Denne revolusjonen var opphevet til den kalde krigen, USA, storbritannia og Frankrike var de landene med mest makt, og de så på Sovjets kommunisme som en trussel. Arbeidsfolket så nemlig på Sovjet som et mønsterland.
Den kalde krigen var vel helst en spenningsprosess mellom USA og Sovjet, der de kjempet om å bli det ledende landet. USA representerte kapitalismen og Sovjet kommunismen. Kapitalismen er at det er privateide produksjonsmidler og ikke staten eier alle firmaer så i Norge er det litt blanding av kapitalisme og kommunisme, noen eier staten andre er privateid.
Romkappløpet er blant annet en del av denne krigen; Sovjet og USA kjempet om å bli det landet som landet først på månen, først ut i rommet også videre.
Krigen var mye bygget på frykt, frykt om at det skal bryte ut vold og ordentlig krig mellom de to. Dette var det nære ved da Sovjet skulle gå inn i Afghanistan og USA forsvarte landet og stoppet Sovjeterne.
Krigen varte fra 1945 til 1989. Den sluttet fordi Sovjet brøt sammen dette var blant annet fordi:
Sovjet fikk økonomiske problemer i landet.
Det var stor korrusjon blant de ansatte i Sovjet
De slet med miljøproblemer.
Befolkningen trivdes ikke med denne frykten om at det kanskje ville bryte ut krig, og de hadde et sterkt ønske om frihet.
Sovjetunionen ble oppløst i 1991, og i dag preges Russland fortsatt av sin historie, men i dag er Russland en domokratisk republikk. Den første presidenten etter Sovjet opphevet Kommunismen. Og i dag er Russland et kapitalistisk land, men det sitter likevel litt kommunisme igjen i landet i form av klasse forskjeller.
Når et land er kommunistisk oppstår det nemlig ofte klasseforskjeller. Fordi få personer sitter med makten, og disse eier alt i landet, og bestemmer hvem som får mest og minst. Slik har det både blitt i Kina og Peru.
PS: Den kalde krigen holder fortsatt på, men den er ikke fullt så kald lenger. Selvvom Sovjet er oppløst, dette fordi det var Russland som hovedsaklig bestemte i Sovjet, og de vil fortsatt være best. De er i dag en veldig eneveldig stormakt, som "lever sitt eget liv", derfor er det mange som frykter Russland. Det står på en måte veldig alene.
Her er litt av det mest interessante jeg lærte da jeg i dag besøkte Statlige historiske museum, som ligger på den røde plass i Moskva, det var utrolig lærerikt, og vil du vite mer anbefales dette absolutt!
Vi blogges!
-Anna
I russland hadde tsarfamilien makten, den gikk i arv fra sønn til sønn, og dette systemet hadde det vært i mange år allerede i Russland.
Tsaren prøvde å styre eneveldig, fordi han mente at han hadde fått makten sin fra gud. Alle som kunne tenkes å true hans maktposisjon ble strengt straffet. Derfor ble undertrykkingen mot folket hard. De trengte mer jord, helsestell og de trengte utdanning, for de færreste kunne lese og skrive og det russiske folk besto for det meste av fattige bønder. Ettersom årene gikk vokste misnøyen med Tsaren i Russland.
I 1904 tapte Russland en krig mot Japan, om noen landområder i nordøst-asia, og dette førte til stor matmangel over hele Russland og i 1905 brøt det endelig ut opprør. For å berge makten sin gikk Tsaren med på å dele makten sin, med et folkevalgt parlament, som ble kalt dimaen, men da det roet seg igjen tok han tilbake makten sin. Dette gjorde at russerne sluttet helt med å stole på tsaren.
Første verdenskrig gjorde ikke saker bedre, den gikk ekstremt dårlig for russland. Over to millioner soldater ble drept i tillegg var den øverste hærlederen korrupt, og udugelig. Soldatene hadde dårlige uniformer og fikk lite mat, våpner var også en mangelvare, så flere soldater nektet rett og slett å krige, istedet dro de hjem.
Nå var hatet mot tsaren gigantisk, og det brøt ut store demonstrasjoner, det førte til at hele tsaren falt sammen, og ble tvunget til å trekke seg fra makten. Det ble dannet en ny regjering som riktig nok skulle være demokratisk, enda dette partiet var det eneste partiet å stemme på.
Etter at disse hadde hatt makten i kun en liten stund kom Lenin. Han var leder for det russiske kommunist partiet, bolsjevikene kalte de seg. Disse ville ha makt og ideealet var "brød, fred og jord" og "all makt til sovjetene". Da det brøt ut borgerkrig mellom Boljesvikene og det gamle partiet, var det Bolsjevikene som vant, fordi de sto samlet mens det andre partiet var splittet.
Bolsjevikene brydde seg ikke om at de ikke hadde det store flertallet, og de tok makten med et kupp. Partiet var blant annet bygget på de sosialistiske tankene til karl marx. Russland ble etter maktskiftet et kommunistisk land. Kommnistisk vil si at alle produksjonsmidler er felleseid, med staten som overhode sånn at inntektene blir mer likt fordelt i form av lønn, og målet med det er et mer klasseløst samfunn. Dette gjorde situasjonen bedre, men det var fortsatt diktatur. Russland tvang andre land til å bli med i Sovjet, blant annet Tsjekkia, der det i dag er et voldsomt russisk hat.
Lenin arbeidet lenge tett med en mann som het Stalin, men Lenin mislikte Stalin mer og mer, han mente at Stalin var for grov, og ikke burde ha en slik maktposisjon. Lenin skulle sparke Stalin, men dette fikk han aldri gjort fordi han døde kort tid etter sine uttalelser. Så Stalin fortsatte. Han ville ha makt og begynte å stille motstanderne sine opp mot hverandre slik at han til slutt satt igjen med all makt alene.
Han gjorde endringer, han startet med å tvinge bøndene inn i kollektivbruk, fordi han mente at privateide jorder brøt med kapitalismens idealer om et klasseløstsamfunn, dette førte til at tusenvis av bønder mistet bostedene og tvunget til å flytte, da ble det også hungersnød. Han industrialiserte og modenistrerte i tillegg Sovjet. Han satte også igang "moskva prosessen", en grusom prosess hvor hans egne og Lenins gamle venner ble arrestert og henrettet.
Denne revolusjonen var opphevet til den kalde krigen, USA, storbritannia og Frankrike var de landene med mest makt, og de så på Sovjets kommunisme som en trussel. Arbeidsfolket så nemlig på Sovjet som et mønsterland.
Den kalde krigen var vel helst en spenningsprosess mellom USA og Sovjet, der de kjempet om å bli det ledende landet. USA representerte kapitalismen og Sovjet kommunismen. Kapitalismen er at det er privateide produksjonsmidler og ikke staten eier alle firmaer så i Norge er det litt blanding av kapitalisme og kommunisme, noen eier staten andre er privateid.
Romkappløpet er blant annet en del av denne krigen; Sovjet og USA kjempet om å bli det landet som landet først på månen, først ut i rommet også videre.
Krigen var mye bygget på frykt, frykt om at det skal bryte ut vold og ordentlig krig mellom de to. Dette var det nære ved da Sovjet skulle gå inn i Afghanistan og USA forsvarte landet og stoppet Sovjeterne.
Krigen varte fra 1945 til 1989. Den sluttet fordi Sovjet brøt sammen dette var blant annet fordi:
Sovjet fikk økonomiske problemer i landet.
Det var stor korrusjon blant de ansatte i Sovjet
De slet med miljøproblemer.
Befolkningen trivdes ikke med denne frykten om at det kanskje ville bryte ut krig, og de hadde et sterkt ønske om frihet.
Sovjetunionen ble oppløst i 1991, og i dag preges Russland fortsatt av sin historie, men i dag er Russland en domokratisk republikk. Den første presidenten etter Sovjet opphevet Kommunismen. Og i dag er Russland et kapitalistisk land, men det sitter likevel litt kommunisme igjen i landet i form av klasse forskjeller.
Når et land er kommunistisk oppstår det nemlig ofte klasseforskjeller. Fordi få personer sitter med makten, og disse eier alt i landet, og bestemmer hvem som får mest og minst. Slik har det både blitt i Kina og Peru.
PS: Den kalde krigen holder fortsatt på, men den er ikke fullt så kald lenger. Selvvom Sovjet er oppløst, dette fordi det var Russland som hovedsaklig bestemte i Sovjet, og de vil fortsatt være best. De er i dag en veldig eneveldig stormakt, som "lever sitt eget liv", derfor er det mange som frykter Russland. Det står på en måte veldig alene.
Her er litt av det mest interessante jeg lærte da jeg i dag besøkte Statlige historiske museum, som ligger på den røde plass i Moskva, det var utrolig lærerikt, og vil du vite mer anbefales dette absolutt!
Vi blogges!
-Anna
Framme i Russland
Da var jeg landet i Russland, og flyturen gikk som smurt. Jeg må innrømme at jeg har en smule flyskrekk, og derfor har jeg fått anbefalt at jeg prøver å sove gjennom hele flyturen, men det vil ikke jeg bruke tida mi på. Jeg har sittet og sett ut av mitt lille vindu, det har vært skyfritt og da har jeg sett masse russisk natur. Russland er rikt på både fjell og elver, og Elbrus, som er europas høyeste fjell, ligger blant annet her. Det har også mye ubebodde sletter. Jeg skal innrømme det at jeg har sett for meg Russland som et land med utrolig mye kjedelig grå natur, bare tundraer og sletter, men der tok jeg feil den kan by på fantastisk natur:
Dette er helt fantastisk vakkert, og jeg har utrolig lyst til å vandre i fjellheimen her en gang i livet, men denne gangen har hovedfokuset vært på kultur i landet og å lære nye ting så det ble ikke noe av denne gangen.
Det er veldig mye sletter og i tillegg mye fruktbar jord, dette gjør at Russland satser mye på jordbruk, men det er ikke så lett i Russland fordi de har et så uforutsigbart klima, og ofte, som i sommer, rammes av tørke, så da varierer avlingen veldig, og det blir en veldig usikker næringsvei. Derfor driver Russland med utvikling av industri og da særlig tungindustri. Men også produksjon av mineral. Siden industrien øker, øker også forurensingen.
Urbaniseringen i Russland er på 70 % det vil si at 70 prosent av befolkningen bor i byer, og å bo "ut på landet" er ikke attraktivt for russere slik det gjerne er for oss nordmenn og italienerne.
Nå er jeg i Moskva og vil se litt på hva hovedstaden har og by på, etter noen dager drar jeg videre til St. Petersburg, og deretter videre.
Så, vi blogges:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)